Kokosboller og snurrebart

Egentlig hadde vi lyst til å skrive...

***ERROR***ERROR***ERROR***ERROR***ERROR***ERROR***ERROR 
***ERROR***!!!Bloggen er for øyeblikket ute av drift!!! ERROR***ERROR***ERROR
***ERROR***ERROR***ERROR***ERROR***ERROR***ERROR***ERROR

...fordi det er IKKE tid til å kose seg på stranda i helga, og IKKE tid til å ta seg en svipptur til byen, fordi vi MÅ gjøre innleveringer og øve til prøver.

Her ser dere hovedgrunnen til vår tapte fritid: Dr. Sri Bandyaygodjibarasjhigmjioll.....

"Oh, polymers are the finest material in the world! They are so ductile.. Thank you. Please wrote that down. Thank you. Please have your presentation ready. Yes. I have a question. Seminar, SEMINAAAR! Conference in.. Ok, thank you".

Selv om det for tiden er "eksamensperiode" er det likevel noen artige lysglimt innimellom. Som for eksempel da brannalarmen gikk, og alle satt helt rolig fordi ingen egentlig skjønte at det VAR brannalarmen som ulte. Med alle mann ute stod vi og venta på noen staute, heite, og kjekke brannmenn som skulle dukke opp. Men de som kom la forventningene i grus. De var til og med såpass slappe at det første de gjorde var å ta HEISEN opp for å sjekke hvor det var brann... Bra jobba firemen!

One lonely girl waiting for some hot firemen to save her

BÆBUUU!

Det er også morsomt å være de siste folka som drar fra skolen og se at faktisk syklene våre (som vi forøvrig kaller Lyn og Torden) også har gitt opp.

 Lyn, til venstre, og torden, til høyre. Trøtte sykler en sen mandags kveld. 

Hver gang vi har time i Composite Materials rusler denne karen inn. Han er amerikansk og kommer som regel alltid et kvarter etter alle andre, uten sko, med langt krøllete hår, og en ny hatt hver gang. Det begynte i det små, med stråhatter og bowlerhatt, deretter kom flosshatter og i dag: DENNE!! Til og med foreleseren måtte le;) Han er møkkete på beina og har lange tånegler. Desverre liker han å sette beina opp på stolen foran seg:(

I følge folk som jobber på surfebutikk har jeg og Linda den såkalte European Style (Hurra, så heldige vi er!!). Ikke vet vi hva det er, men de ser visst at vi er fra Europa... Det er litt creepy at små mørke menn som jobber i grønnsaksavdelingen på butikken absolutt skal snakke, men når den kleine samtalen avslutter med at han tror vi er fra Finland er det kanskje ikke noe å frykte likevel... Noe som er enda rarere er å bli vinka tilbake til den tyrkiske kebabsjappa du akkurat spiste lunsj på. "Hey girl, come here, I have something for you!". Og vips så satt vi der med to tyrkiske kokosboller fra bakrommet. Hyggelig å bli satt pris på da:)

Ikke noe er som to kokosboller fra tyrkiske eldre karer du ikke kjenner:P

Selv om vi sitter med nesa i boka har vi tatt oss noen fester likevel. Et glass vin blir fort til 5 liter vin! Problemet som ofte oppstår når vi er på byen er at det alltid er noen av oss som ikke kommer inn. Dørvaktene er nemlig veldig opptatt av klærne du har på deg. Har du striper på skoa får du høre "sorry, you are too casual", også kommer du ikke inn. Noen forteller deg at det alt er fullt på utestedet, men venter du litt og prøver igjen kommer du inn likevel og ser at lokalet ikke er halvfullt engang! Da foretrekker vi heller å dra på hjemmefester, som nå sist lørdag. Vi kjørte på med et rent kollektiv -vors (vi elsker forresten kollektivet), med "ring of fire" og gangstere i joggebukse. Madelen skulle vi kalle Miss Madelen og Lars stod for lapdance. Taxisjåføren gav oss en veldig Kim Jong Il-følelse og han satte en svær kartkatalog i fanget mitt slik at jeg kunne finne veien til dit vi skulle. Her skulle det ikke brukes GPS nei! Det første vi gjorde da vi kom fram til de australske folka var å ta "ring-stikk" hos naboen deres. På festen fikk vi punsh (som Linda syntes var god) og utover kvelden ble vi bare flere og flere nordmenn. Nok et par syndige dansemoves ble observert og tilslutt ble vi så og si sendt på dør. Nok fikk være nok. Vi lager i hvert fall liv når vi setter i gang den urnorske nordmannen i oss. Artig var det, og Madelen våkna med tidenes bryn og snurrebart!:D Dagen derpå var vond for alle, men Aase-mor satte i gang rosinbollebaksten og dagen ble redda.   

Drikkespill på vors. Eller bare noen skjulte arkitekttalenter!

Fredrik (som ikke likner på seg sjøl) og Madelen med snurrebart dagen derpå. Vet at jeg ikke burde legge ut dette bildet, men det er tidenes beste! Det er ganske moro når hver person som står opp og kommer inn i stua blir ledd av..:D

Takk til alle som leser bloggen! Til helga reiser Linda og jeg til varmere strøk, for da skal vi til Townsville i Queensland:)

*Aase*